Uganda 2012

Da har jeg vært ute å reist igjen. Gud har virkelig velsignet meg spesielt dette året. I løpet av ett år nå har jeg vært i syv land, ett av de syv er Uganda. Det var Uganda mitt reiseår begynte med i Mai 2011, og reiseåret avsluttet med Uganda i Mai 2012. Lysten på å reise har ikke blitt mindre etter dette, den har bare blitt større. Uganda skal jeg tilbake til flere ganger. Jeg vil reise rundt i hele verden, det har vært en drøm for meg siden jeg var liten.

En aften i år 2006, satt jeg på rommet mitt å sang til Gud. “Far away from Norway” var en setning som gikk igjen. Gud hørte min bønn, og har velsignet meg med å få reise og oppleve litt av verden. Jeg tror dette året har bare vært begynnelsen.

Mandag 7.Mai, dro jeg, Erlend Aune Rognhaug, Trond-Inge Midling og Frank Erlandsen til Uganda.

( Frank Erlandsen, Trond-Inge Midling, Erlend Aune Rognhaug, Pastor-par Bagonza og meg)

Grunnen til at jeg reiste, var for å se at kirketaket jeg samlet inn penger til igjennom studentarbeidet I Live, var på plass. Kirken befinner seg i Masindi, og det er nettop den vi står utenfor på bildet over. Vi skulle være i Uganda i en uke. Mesteparten av tiden skulle vi tilbringe i hovedstaden Kampala. Trond-Inge og Frank skulle dra litt rundt på egen hånd, mens jeg og Erlend skulle visst få en guide som var sønn til en god venn av Trond-Inge i Kampala. Det var egentlig ikke lagt opp til så mye program i Kampala men det ble mer enn jeg trodde.

Mandag 7.Mai:
Vi reiste fra Værnes tidlig om morgenen, flyet gikk rundt kl. 06:30. Vi mellomlandet i Amsterdam, tok en liten stopp i Kigali, så kom vi endelig til Entebbe. Jeg må si det var en fryd å komme tilbake. Luktene, klimaet, folket – dette er plassen for meg.Vi ble hentet av Tom (Manager for Adonai Guesthouse) på flyplassen. Det var flott å få komme tilbake til Adonai. Det er en fredens oase. Vi kjørte innom en take-away først for å ta med oss å spise før vi la oss. Boksene var store og bugnet av chips og kylling – nok mat ble det. Vi alle hadde vært vårt rom, det var luksus – jeg stortrivdes med å ha mitt eget rom. Prate med Gud, rote så mye jeg vil, og ha en fredlig plass jeg kunne slappe av på alene.

Hver dag, ble en give-away dag på denne turen – jeg bestemte meg for å være en velsignelse og GI bort noe, spandere bort noe hver dag. Gud velsigner en glad giver , og det er saligere å gi enn å få.

Dagens give-away: Starbucks på Erlend.

Tirsdag 8. Mai:
Frokost kl.09:00. Jeg hadde sovet fantastisk godt og stortrivdes med å være tilbake. Vi fikk møte Godfrey i dag, som skulle være min og Erlends personlige guide. En hyggelig gutt på 24 år som brenner for Jesus. Vi fant fort tonen og ble gode venner.

Vi tok boda boda til en bydel i Kampala. Boda boda er da motorsykkeltaxi, og det var første gang for min del at jeg hadde prøvd noe sånt. Jeg synes det var morro, og trivdes bra med å få litt vind i håret og evangelisere for han som kjørte meg. (Ja, jeg er usedvanlig frimodig i Uganda, kulturen er jo slik at man kan snakke til hvemsomhelst uten at det blir rart… noe vi burde skjerpe oss på i Norge *kremt*). Uansett, jeg hadde jo et mål i hodet mitt, og det var å komme oss til kjøpesenteret der de har Cafe Javas. Det er en flott cafe jeg var på en del ganger sist. Men riktig nok så kom jeg ikke på navnet på kjøpesenteret, så vi havnet i feil bydel. Vi fikk da gått ei stund i sola, og sett litt av Kampala helt til vi fant ut at kjøpesenteret het: “Nakumatt” . Det var spikret i hodet på meg resten av turen. Vi tok boda boda dit,og jeg fikk et herlig gjensyn med kjøpesenteret Nakumatt. Noe som gikk opp for meg, var at det er en elefant i logoen på kjøpesenteret, og at det står en elefantfigur utenfor. Det står også en elefantfigur på Trondheim Torg. Morsomt. Godfrey fikk iallefall lære denne dagen hvor glad jeg er i elefanter. Vi dro på markedsplassen – jeg måtte finne en kjole. Vi var på markedsplassen sist og. Masse boder med mye forskjellige saker og ting. Varmt og selgere som vil ha deg inn i sin bod. Det er nok stressende. I fjord, startet Frank en greie med å prute oppover, selv om det er lagt opp for at du skal prute ned. Jeg synes denne tanken var morsom, så jeg gjorde det samme denne turen – det var mye morsomere enn å prute ned og folket smilte fra øre til øre. Frank – cred til deg! Du har omvendt meg. Etter dette dro vi, altså Godfrey, jeg og Erlend, på Cafe Javas å spiste litt. Så dro vi tilbake til Adonai og slappet av før kveldens møte i KIBULI Miracle Center,Kampala.

Du husker vell jeg sa at det ble mer program enn det jeg hadde trodd? Vell, Pastor Joshua Magezi hadde planlagt en ungdomskonferanse akkurat uka vi skulle være der – så program ble det. Denne kvelden var det Frank som talte og jeg spilte og sang “Come into my life” og fikk folket med på den. Det ble filmet, så det ligger på youtube om du er interessert i å høre. Det var en sang jeg skrev for kanskje noen mnd. siden. Et refreng som surret i hodet mitt som jeg måtte få ned på papiret – og Gud sa også jeg skulle skrive den på Swahili. Så det ble en swahili og engelsk sang jeg følte jeg skulle ta med til Afrika.

Dagens give-away: Lunch og transport på Godfrey og Erlend. Oppruting på markedet.

Onsdag 9.Mai:
Frokost 09:00 – Jeg hadde sovet helt fantastisk denne natten også. I dag skulle jeg,Godfrey og Erlend dra til Entebbe i en Zoo. Vi tok lokal taxi, og det tok en evighet. Den stoppet hver tiende meter for å slippe av folk og ta på nye. Slik gikk hele turen. Da vi nærmet oss Entebbe begynte været å endre seg også. Det ble regn og kaldere – det hadde noe med at vi var ved Lake Victoria. Jeg er ikke overbegeistret for dyreparker, ikke fordi jeg har noe i mot det – men jeg synes det er uinteresant og kjedelig. Beklager altså, men jeg har valgt å være ærlig med deg, fortjener noen poeng for det (?)  Siden Erlend hadde vært med på min runde på markedet, kunne jeg vell være med til dyreparken for hans skyld. Det var da hyggelig, ikke noe med det. Jeg skal nå dra frem noen positive punker ved å være i Entebbe Zoo. Jeg begynner med 5.plass.

5. Plass: “The Grey Crowned Crane”

Jeg fikk se Ugandas nasjonal fugl – som du også finner på flagget. Funkye fugler – don’t mess with the cranes.

4.Plass:
“Fuglenjegikkevetnavnetpåsomaldriblunketmensomblunketlikevell”

Se tittel for beskrivelse.

3.Plass: “Løven”

Jeg fikk øye på en løve som lå og slappet av, jeg synes den var helt nuskete i den stillingen den lå i

2.Plass: Apen

Frekk og kjapp, det er apen. Disse apene prøvde å stjele mat fra de andre gjestene på restauranten i dyrehagen. Det syntes jeg var meget festelig. Hadde aper snakket, regner jeg med de hadde vært sarkastiske hele tiden. Hadde de snakket, skulle jeg snakket med en ape.

1.Plass: Et nytt bekjentskap

Det å bli bedre kjent med Godfrey kommer nok på 1. altså. Han tok så godt vare på oss hele tiden.

Vell, det var dyrehagen. Vell, la oss bevege oss tilbake til Kampala. Vi tok en privat taxi denne gangen, det gikk mye fortere. På kvelden var det møte i en annen menighet, Kireka Miracle Centre Church hvor Paddy Musoke er pastor. Jeg spilte to sanger. “Thank you saviour” og “Come into my life”. Da jeg spilte, gikk strømmen, lyset,lyden – alt. Det var så mørkt at man ikke kunne se noe som helst. Jeg fortsatte bare å spille refrenget på Thank you saviour. Jeg benyttet anledningen til å snakke om at vi er verdens lys, og selv om det er mørkt, og at verden er mørk så har vi lyset, og vi er lyset. Strømmen kom omsider på igjen i løpet av Franks preken. Gud la en spesiell person i mengden på hjertet mitt. Jeg fikk et infall, Gud ville jeg skulle velsigne ham. Frank, Trond-Inge og Erlend sto å hilste og snakket med folk etter gudstjenesten, men jeg var mer opptatt av denne personen som holdt på å forsvinne ut utgangen. Jeg gikk med høy hastighet imot ham og hilste. Han kunne ikke engelsk, så jeg fant bare en i nærheten som kunne oversette til Luganda. Jeg visste hva Gud hadde på hjertet for denne mannen. Han var godt oppi årene, og hadde mistet så og si alle fingrene sine. Jeg begynte med å si at Jesus elsket han så mye, det var et budskap Gud ville ha frem til denne mannen. Jeg sa at han aldri måtte glemme det. Jeg spurte om jeg kunne låne bibelen hans, han samtykte. Jeg slo opp Matteus 6:33 – og fikk oversetteren til å lese det til ham. “Søk FØRST Guds rike og Hans rettferdighet, så skal du få alt det andre i tillegg”. Jeg fortalte hvor viktig det var å leve etter dette, og sa vidre at Gud hadde sett at denne mannen virkelig hadde søkt Gud. Derfor ville Gud velsigne han tilbake nå. Jeg fikk et infall om å putte 100 000 UGX i bibelen hans, akkurat der Matt 6:33 var. Han ble så glad og velsignet. Jeg ble så glad ved å se hans smil, hans glede. Det var et stort øyeblikk for meg.

Dagens give-away: Transport og Lunch i dyreparken til Godfrey og Erlend.100 000 UGX til mann i kirken.

Torsdag 10.Mai:
I dag dro jeg bare en liten tur til Nakumatt etter frokost for å handle litt og så tilbake til Adonai Guesthouse for å forberede meg til prekenen jeg skulle ha på kvelden, på ungdomskonferansen i KILUBI Miracle Center. Vi spiste lunch på Cafe Javas først såklart. Ja, forresten – I går så snakket Godfrey om at neste gang vi kom, kunne han kjøre oss rundt. Jeg spurte om han hadde førerkort, han sa nei – og at han skulle spare opp penger til det. Jeg ble nyskjerrig og spurte litt om dette med førerkort i Uganda, hvordan dette fungerer. Han kunne fortelle hvordan opplæringen foregikk og hvor lenge det tok. Jeg spurte automatisk om hvor mye det kostet. Han kunne fortelle meg at det kostet rundt 500 000 UGX å kjøre opp, dette da inkludert opptrening. 500 000 UGX er rundt 1250 NOK. Det er mye penger for de, jeg skjønte med en gang at det kom til å ta lang tid før han hadde penger til det. Jeg snakket med Erlend i går kveld, og vi ble fort enige om å gå sammen og sponse oppkjøring. Jeg følte sånn fred og glede over det. I dag gav vi han pengene til oppkjøring. Det jeg ikke visste før etter at han hadde fått pengene, var at han hadde bedt over dette til Gud en stund, om å få midler til førerkort. Dette var hans bønnesvar! Det er godt å kunne få være noens bønnesvar.Gud er god.

Noen timer før kveldens møte, spurte jeg de på kjøkkenet på Adonai om de kunne lage matoke til meg, en lokal rett som jeg bare elsker. Det er kokt banan, litt tomat og løk. Det er fantastisk. Jeg fikk det, og satte helt alene i fred og ro og spiste matoke, litt toast og drakk cola. Det var en flott og fredfull stund. På kvelden braket det løs. Tema for ungdomskonferansen var : Now is the time. Jeg smilte da jeg hørte tema, for jeg hadde jo fått akkurat disse ordene fra Gud for noen mnd siden. Jeg talte om at nå er tiden for å bruke sine talenter til Guds ære. Jeg snakket bla. om lignelsen om talentene i Matt. 25:14-30. Det som også var arti, var at både pastor Magezi og pastor Frank hadde lest denne lignelsen i bibelen denne samme morgenen, uavhengi av hverandre. Og jeg talte om det. Hele oppleget var profetisk, og jeg følte bare Gud talte gjennom meg og det traff mange ungdommer. Det inspirerte de, og mange kom og ville hilse og takke etter møtet. Jeg har lagt ut store deler av akkurat denne prekenen på youtube, ja, den er rett her nedenfor.

Etter møtet, kom det flere bort til meg som sagt. Men det var spesielt ei jente jeg følte Gud hadde noe for. Jeg hadde på meg et løve-smykke denne kvelden. Jeg tok det av meg og tok det på henne. Jeg sa at hun måtte huske at hun var sterk i Herren, at Gud har gitt henne styrke – og at løven – Jesus bor i henne. Jeg tror det var noe hun trengte å høre, det traff henne, hun ble rørt.

Dagens give-away: Lunch og transport på Erlend og Godfrey. Penger til Godfrey, oppkjøring. Løvesmykke til jente i kirken.

Fredag 11.Mai:
Frokost kl.09:00. Så en tur til markedsplassen. Jeg fortsatte å prute oppover og spre litt glede rundt om kring i bodene. Jeg så en bibel på disken i en av bodene og benyttet anledningen til å snakke om Matt 6:33.  Det er et viktig budskap for meg å spre rundt om kring, men det har du vel kanskje allerede forstått. Bibelen tilhørte ei hyggelig dame. Etter dette gjorde vi noe vi aldri hadde gjort før, vi spiste lunch på…*trommevirvel*… CAFE JAVAS! Etter dette ble det nok tilbake til Adonai Guesthouse.

Teamet gav Godfrey en iPhone, for Godfrey er veldig glad i tekniske ting. Han strålte. Vi sa som vanlig hadet til en glad Godfrey og pakket litt. Etterhvert kom Trond-Inge og banket på døra mi. “Vil du være med til Khana Khazana?” Jeg lyste opp og sa med en gang ja! Så da dro teamet på den flotte indiske restauranten som vi også var på i fjord. Nydelig mat, og er vel kåret til rundt den beste restauranten i Kampala. Jeg spiste det samme som sist – geitekjøtt i en god saus med ris og nan brød, helt fortreffelig.

Dagens give-away: Luch og transport til Godfrey og Erlend. Var med på team-gaven iPhone til Godfrey.

Lørdag 12.Mai:
Frokost 09:00. Jeg fikk matoke, jeg var glad kan du tro. Jeg var ikke helt bra i magen denne morgenen men etter litt bønn og matoke, så ble jeg straks bedre og var fit for fight. Vi dro til Cafe Javas for en ekstra frokost mens vi ventet på pastor Bagonza (pastor for kirken i Masindi), som skulle kjøre med oss oppover. Det tar ca 3 – 4 timer å kjøre til Masindi fra Kampala.

Denne dagen skulle det være seminar i Masindi, og vi skulle holde seminaret. Frank lurte på om jeg skulle ha en del av seminaret. Da vi kjørte var jeg fortsatt usikker, jeg søkte Gud i bilen, satte meg å noterte, så kom beskjeden. Jeg sa en stund ut i kjøreturen at jeg kunne ta det. Da ble det jeg som tok første del av seminaret, og Trond-Inge tok andre del. Noe som vil si at vi hadde hver vår preken/undervisning. Jeg sang også på dette møtet.

Jeg snakket om bibelen som vår oppskriftsbok, at når man følger oppskriften så får man resultatet. Jeg kan ta et eksempel på en oppskrift i bibelen. Sal 23:1: “Herren er min hyrde. Jeg mangler ingenting”. Første del her er oppskriften: Herren er min hyrde. Vi har to ingredienser. Det er Gud, så er deg deg/meg. Hyrde er rollen Gud må ha i ditt liv for at du skal få resultatet. Så du må gjøre Herren til din hyrde. Da er det lurt å vite hva en hyrde er.En hyrde er en som passer på flokken, en som mater deg, en som du kan komme til med alt du trenger å snakke om, en som leder deg på rett vei. Vi må gjøre Jesus til denne rollen i vårt liv, som har disse funksjonene. Når vi har gjort det, får vi resultet: “Jeg mangler ingenting”. Når vi følger oppskriften, putter i de riktige ingrediensene og følger instruksjonene, får vi resultatet, det vi er lovet. Det finnes mange eksempler på slike oppskrifter i bibelen, Gud åpenbarte dette til meg for en stund siden. Å bruke bibelen som en oppskriftsbok er virkelig en nøkkel. Dette var bare et av eksemplene.

Noe som var fantastisk, var at Erlend delte vitnesbyrdet sitt på dette møtet, og kastet ut en fotball i salen til barna som han hadde tatt med fra Noreg ! Det liker vi.

Dagens give-away: Smykke til en dame i kirken. Jeg ba ei dame komme fram under min undervisning, jeg ba hene følge mine instrukser for å få smykket – som et ekspemel på at når vi følger oppskriften, så får vi det vi er lovet og hun fikk smykket.

Søndag 13.Mai:
I dag var det tidlig opp for så å dra på gudstjeneste kl.09:30 i Masindi. Jeg kan informere om at taket er da på plass, de er ikke ferdig med hele bygningen i og med at det er mye som skal gjøres – men mission tak er completed!

Det var en flott gudstjeneste med mange flotte innslag fra flere generasjoner. Frank talte og jeg og Frank sang sammen på dette møtet. Bak meg,satt det noen nydelige unger. Etter jeg gav dem oppmerksomhet, dultet de litt borti meg og smilte sjenert. Jeg dultet litt borti dem, og de ble begeistret. De var så skjønne. Jeg hadde ikke så mye for hånden, men de jeg hadde – gav jeg de. Det var ei uåpnet vannflaske. Det er foresten bibelsk! “Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg.” Apg. 3:6

Vi dro tilbake til Masindi Hotel, pakket tingene våre og dro tilbake til kirken for å spise lunch der før vi dro. Det var deilig lokal mat. Jeg spiste fort og var stille, så god mat hadde jeg ikke smakt på lenge. Vi startet turen tilbake til Kampala.

Frank satte å så fredlig ut av vinduet, Erlend sov, og jeg hørte den rungende musikken som kom ut av Trond-Inges headset mens jeg knasket på saltstenger i ny og ne.Jeg kjente sangen fort igjen fra Trond-Inges headset – “Jesus Freak”  av DC talk, veldig bra sang. Da vi flere trafikk-jams senere kom til Adonai Guesthouse, var jeg ganske sliten og slappet av litt mens gutta dro ut og spiste middag. Jeg nøt de stille omgivelsene og spiste litt toast og drakk litt cola og te.

Mandag 14.Mai:
I dag kom Godfrey kl. 10:00 til Adonai Guesthouse og plukket meg og Erlend opp. Vi tok boda boda til Nakumatt, og jeg var så heldig at jeg satte leggen min mot det glodvarme eksosanlegget da jeg skulle gå av. Jeg fikk etterhvert kjølet det litt ned med en cola fra Cafe Javas. Vi dro med taxi til Nelson Mandela Stadium. Det var kult å se! Vi fikk en guide som snakket litt om plassen.

Etter dette kjørte vi nok en gang til Cafe Javas og spiste lunch – så tilbake til Adonai Guesthouse for å pakke. Etter jeg var ferdigpakket, hjalp jeg Godfrey med å sette opp iPhonen han hadde fått. Det var et strev uten like å få lastet ned iTunes på dataen på Adonai Guesthouse. Jeg brukte flere timer, enda så gikk det ikke. Selvstrev nytter ikke folkens. Da jeg fikk låne pc’n til Tom, med mye kjappere internett, gikk det veldig raskt. Selvstrev fører til intet – man må la Den Hellige Ånd lede oss i hverdagen, da går det så mye bedre og fortere! Erlend gav Godfrey fotball og noe rosenborg-saker før vi dro. Han ble glad gutten ja.Vi kjørte til Entebbe og tok flyet hjem sent på kvelden. Brannsåret hadde blitt værre og magen var ikke helt i sjakk – men takk Gud for at vi kom oss trygt hjem og at han gav oss styrke.

Dagens give-away:  Det jeg ikke fortalte deg, var at tidligere på dagen møtte jeg ei fantastisk dame på Cafe Javas.(bilde) Jeg hadde bedt om å få møte henne for jeg ville velsigne henne med noe. Jeg hadde med ei veske med forskjellige ting som jeg hadde lagt ned i. (Dette begynner å bli en tradisjon, sist jeg var i Uganda hadde jeg og ei veske med forskjellige ting i som jeg velsignet ei dame med). Jeg hadde en mobiltelefon med lader og adapter som hun fikk, et par nye sko, et nytt skjerf, et smykke,ei vifte, en konvolutt med noen penger jeg ble ledet til å gi osv. Etter jeg snakket med henne ei stund, fant jeg ut at hun hadde en visjon om å starte sin egen butikk. Hun holdt på å spare til en container for å ha butikk i. Jeg innså straks at pengene jeg gav var et såkorn inn i hennes visjon. Hun hadde visst hatt noen forskjellige jobber men ville starte noe eget. Hun har fått lov til å ha containeren på tomten til kirken gratis for å stå og selge dagligvarer som folk kanskje trenger etter en gudstjeneste. Jeg spurte hun hvor mye denne containeren kostet, og hun sa at den kostet 800 000 UGX. Det vil si Ca. 2000 Norske kr. For henne er det veldig dyrt og tar lang tid å spare opp. Jeg gav ca. 250 NOK i UGX i konvolutten. Dvs. at hun mangler 1750 kr til å få tak i denne containeren. Har du lyst å gi en dagens give-away og hjelpe henne med å få tak i denne containeren? Dette var en spontan idé jeg fikk mens jeg skriver dette blogginlegget. Jeg har hennes kontaktinformasjon og kan lett sende penger til henne. Vil du være med å støtte?  Evt. overskudd går til barnehjemmet “Home of Peace”  i Bangladesh som jeg også samler inn til igjennom studentarbeidet I Live. Jeg gjør dette til en konkurranse. Jeg har noe jeg kjøpte mens jeg var på tur som jeg gjerne vil gi bort til en giver.

KONKURRANSE OVERSIKT:
- Container koster 2000 NOK
- Mangler 1750 NOK

- Sett inn et valgfritt gavebeløp til denne damens visjon på dette kontonr:
4200 34 33336

- Skriv ditt mobilnr. og/eller e-mail i meldingsfeltet på overførselen slik at jeg kan kontakte deg om du vinner

- Jeg trekker ut 4 vinnere av de som har gitt
- Trekning skjer om 2 uker: Lørdag 2.Juni

PREMIER:
(Alt kjøpt i Kampala, Uganda)

1. Håndlaget afrikansk engel

2. Håndlaget afrikansk kallender (har alle datoer og alle mnd. kan brukes år etter år)

3.Håndlaget afrikansk kunst på tøystykke

4. Øredobber med miniatyr av Ugandiske Shilling (UGX)

LYKKE TIL!!

(Og forresten, jeg er veldig glad i kommentarer på blogginnlegg – motiverer meg til å skrive videre :) )

Langpraksis og tiden etter

Nå har det gått en stund siden sist, og mye… jeg gjentar, MYE har skjedd. Som overskriften sier: Gud lever i høyeste grad – Gud har ikke vært på latsiden i mitt liv i det siste iallefall. Han har gjort så mye. Jeg gleder meg til å fortelle deg om det. Det er veldig mye å gjøre nå for tiden, men velger å sette av en stund til å fortelle deg om alt som forgår. Ting skjer hele tiden, men kan ta en liten oppdatering om hva som har skjedd siden jeg kom hjem fra Bangladesh og frem til nå.

Vell, Bangladesh var første del av min langpraksis på 2.året på Bibelskolen. Etter Bangladesh skulle vi ha praksis ut Mars mnd.- så tilbake til skolen etter påske. Jeg jobbet med grafisk design, I Live studentarbeid og musikk – det var mine hovedpunkt under praksisen. Oh man, jeg har mye å fortelle deg.

GRAFISK DESIGN:
Grafisk design eller grafisk formgivning er kunsten å arrangere bilder og tekst for å kommunisere et budskap, og skape forståelse for budskapet. – Wikipedia 

Vell, det begynte vel ikke så bra da jeg kom hjem. Jeg hadde nemlig fått salmonella – det var dermed ikke bare den blå kjolen jeg hadde med meg hjem fra Bangladesh, men også noen slue små bakterier som lurte seg med i magen min. Fikk ikke i meg så mye næring i perioden, men sannelig kjente jeg Guds hånd løftet meg opp. I den andre uken jeg var syk – fikk jeg plutselig et oppdrag om å lage en logo. Straks jeg leste mailen, fikk jeg krefter i kroppen til å jobbe med logoen. Det var helt ubeskrivelig. Der lå jeg med feber, uten så mye næring og bleik som bare det – leste en mail og fikk krefter til å stå opp og gå til PCn for så å sette igang å jobbe. “Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!»” – følte lit det konseptet der. Det var vel tydeligvis meningen at jeg skulle lage denne logoen, at det skulle være en del av langpraksisen min og at Gud hadde litt andre planer/justeringer til tidsplanen/kalenderen jeg hadde satt opp på forhånd av langpraksisukene her hjemme i Trondheim. Jet kjente dag for dag at jeg ble gradvis bedre fra salmonella etter dette.

Logoen jeg skulle lage, skulle være til et kristendomsprosjekt på KVT (Kristen Vidregående Skole Trøndelag). Prosjektet het “Justice” og handlet om nettop dette med rettferdighet med Jesus i sentrum. Elevene satte da opp et stor forestilling med sang, musikk, drama, lys, lyd, video og alt det andre som hører med som et sluttprodukt av prosjektet. Jeg på forhånd visste lite om dette prosjektet, og fikk bare vite at det var et prosjekt som het Justice – så jeg måtte utvikle hele konseptet på logoen. Alt fra idè, formidle et budskap på en best mulig måte til å gjennomføre det praktisk. Jeg holdte på med logoen hele uken, det er denne logoen jeg har jobbet mest med hittil av det jeg har laget. Jeg ble invitert til forestillingen i uken etter – og det var helt storslagent! Det var så stort for meg – Gud fortalte meg hvor mye Han elsker at jeg designer for Ham og Gud gav meg rett og slett inspirasjonen til å fortsette med design! Jeg hadde en periode lyst å gi det opp – men etter det Gud viste meg denne kvelden, og etter jeg så logoen min på veggen på hver side av scenen så ble jeg riktig så inspirert. Dette  var logoen jeg lagde til dette prosjektet:

Når vi er inne på dette med logo, kan jeg nevne at jeg lagde en logo til i denne praksisperioden – og det var nemlig for I Live-studentarbeid. Vi har hatt logo før, men har liksom ikke blitt en fast logo – en fast profil. Var det noen ord som gikk igjen under praksisperioden, var det disse: “Now is the time, it is now”.Det var nå riktig tid å lage en fast logo for studentarbeidet og ta noen nye steg – få skapt en profil.
For en stund tilbake, fortalte jeg deg om min farmor som døde i fjord. Jeg var nede i hennes leilighet for litt tilbake (leiligheten er rett ned trappen, i samme hus hvor jeg bor). Jeg fant en konvolutt på kjøkkenet der det stod: “Farmor og Marion på Stemne i Sandvik”. Min farmor og jeg var nemlig på et kristent stemne i Sandvik da jeg var rundt ti år gammel. I denne konvolutten lå det noen lapper med navn på, og noen tlf. nr til folk vi hadde møtt- men det var ikke det som var interessant – jeg fant nemlig en profetisk tegning av et tre i konvolutten! Altså et bilde hun hadde fått fra Gud i løpet av vår tid på stemne. Det var en enkel blyanttegning av et tre – selv om det var en enkel tegning så fikk jeg frysninger første gang jeg så den. Jeg bare visste at dette treet skulle inn i I Live-logoen. Det er jo dette I Live-studentarbeid handler om – en levende tro, og et tre er et tegn på liv. Nå har vi da fått printet ut flyers og har logoen både på den nye websiden vår som jeg jobbet med for litt siden, og på facebook. På websiden finner du blogginnlegg fra hvert møte, samt mer informasjon. www.pkilive.no
Her er logoen som ble laget til arbeidet med farmors tegning og farmors håndskrift:

I LIVE:

”Vi er studentarbeidet i Pinsekirken på Heimdal og vi ønsker å forkynne en levende tro inn i livet til mennesker igjennom vårt arbeid. Vi vil være MER enn et studentarbeid, vi vil koble sammen mennesker og få ett “Gud i hverdagen”-perspektiv på livet. Vi vil at Matt 6:33 skal spres og bli et fast prinsipp i livet til hver og en. Matt 6:33: “Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg”. Vi er også opptatt av misjon – det at vi kan strekke ut en hånd i verden og hjelpe de som ikke har så mye. Derfor er vi “prosjekt-baserte” når det kommer til kollekt. Vi samler gjerne inn til et spesielt formål som Gud har lagt på hjertet vårt.” – Om oss, www.pkilive.no

Vi har møter annenhver tirsdag kl.19:00, og i min langpraksisperiode var det to møter – 6. Mars og 20. Mars. Jeg var rammet av Salmonella det første møtet, men det andre møtet var jeg tilstede på. John Aage Rødseth, pastor i Betel Klæbu skulle tale Guds ord denne kvelden, akkurat det Gud hadde lagt på hjertet hans. Jeg ledet lovsang, og fortalte om min tur til Bangladesh. To nye kom på dette møtet, og begge ble frelst! Studentarbeidet spirer og gror. Jeg gleder meg til å se fortsettelsen.

MUSIKK:

”Farmor, jeg kommer aldri til å få det til!” ”Jo, jeg er sikker på at du får det til en dag, du må bare øve” – Marion (9 år) sittende med gitaren på gulvet til farmor.

Musikk har alltid vært en stor del av mitt liv. Jeg stod på scenen i Pinsekirken på Heimdal og sang for første gang da jeg var tre år gammel.Jeg begynte å spille gitar da jeg var ni. Jeg har spilt i flere lovsangsteam og skrevet noen sanger oppover årene. Det er først i det siste at jeg har spilt mer alene og forstått dybden av lovsang.

I langpraksisperioden min brukte jeg en del dager i et musikkstudio her i Trondheim. Geir er produsent og eier dette lydstudioet. Det er han jeg har jobbet med igjennom denne perioden. Vi møttes i 2010 og jeg har tidligere vært i studio noen ganger. Han er også trommeslager og vi har spilt sammen ved flere anledninger. I denne perioden har vi snakket mye om tekniske og praktiske ting, han har lært meg mer om musikkbransjen og vi har lagt et grunnlag for videre jobbing. Vi har spilt inn noen skisser og jobbet på flere områder, ikke bare musikk. Vi har også snakket en del om artistisk utrykk i form av dette med logo og foto.

Jeg hadde også mistet motivasjon og gnist innen musikk, men Gud møtte meg sterkt en dag og ga motivasjonen tilbake til meg. Dette skjedde tirsdag 13. mars. Det var ett av de sterkeste møtene jeg har hatt med Gud, og det var på rommet mitt! Han rørte hele nervesystemet, jeg klarte så vidt å stå. Han tok meg med på en reise igjennom livet mitt og viste meg et kart over min musikk. En åpen visjon som ble til et bilde jeg tegnet. Det var et univers med planeter hvor hver av mine sanger hører hjemme på, det var rett og slett et kart over min musikk. Da forstod jeg hvor dypt det stakk, dette med musikken. Det er så viktig å ha en bok hvor man skriver ned ting som Gud gjør i livet ditt, profetier, bilder etc. for du kan se det fulle bildet senere! Det er en rød tråd i det Gud gjør, men vi ser den gjerne ikke før etterpå.

TIDEN ETTER LANGPRAKSIS:

Lørdag 31.Mars: En gjeng fra I Live dro til Stjørdal på encounterweekend! Det var veldig bra, Guds nærvær var sterkt og det var mye bra forkynnelse. En setning som stadig dukker opp fra encounterweekend i hodet mitt er : “God is not on a budget” – That’s right, Gud lever ikke på budsjett, han har all rikdom og all mulighet til å forsørge oss med det vi trenger. Vi hadde en flott dag sammen hvor vi var på møtene i Stjørdal Misjonskirke, og spiste middag sammen i sentrum.

Påskeuka 2012: 

Mandag 2.April:  Denne dagen følte jeg behov for å bare ligge i sengen å høre på lovsang. Jeg ba til Gud om å bare vise meg sin kjærlighet som aldri før. Dette var den første påsken der jeg bare kjente den tunge byrden over “hva som skulle skje” – hvor jeg kjente at Jesus skulle dø på korset. Jeg hørte på en lovsang som heter “My Dear”, og Gud møtte meg sterkt. “I love you my Dear…” blir det sunget i sangen.

Jeg kunne ikke annet enn å gråte. Jesus viste meg at da han hang på korset, hadde han mitt navn i sine lepper. Dette gjorde han for meg. Han hadde også ditt navn i sine lepper, han døde for akkurat deg, for at du skulle få et liv med Ham og ikke gå fortapt! Jeg så også at Jesus hadde en ring på sin finger med mitt navn på, etterpå så jeg at jeg hadde en ring med navnet Jesus. Dette var veldig sterkt for meg. Gud bare øser ut sin kjærlighet over meg, han elsker oss virkelig så høyt. Det er ikke bare noe som blir sagt, at “Jesus elsker deg” , det er mye mer en bare ord. Det er sant.

Tirsdag 3.April var det tid for “påskemøte” i I Live. Det var noe annerledes med denne kvelden, en tykk, tung men god salvelse som preget hele rommet. Jeg følte at dette skulle være ei stund i ro og lovprisning i stillhet. “Jeg er i Herrens hender” var en sang som ble lagt meg på hjertet, og den ble sunget. Vår kjære pastor Nikolai Vollik talte påskens budskap på en velsignet måte – Jesus døde for oss, gav sitt liv av ren kjærlighet til verden. Han tenkte på DEG der han hang og han led for DIN skyld – for at vi skulle bli tilgitt våre synder og ha en sjangse.

Etter møtet tok jeg meg en prat med Lauritz. Det første han sa da han kom bort til meg var dette: ” Det var så tykk og tung salvelse i kveld – på en god måte.  Man måtte bare gi opp alt til Gud og la han få virke – man hadde ikke sjangs til å gjøre noe selv. Veldig god atmosfære i kveld!”

Vi i I Live har også begynt med innsamling til et barnehjem i Bangladesh. Barnehjemmet heter “Home of Peace” og har ca. 250 barn. De er enten foreldreløse, eller med foreldre som ikke har noe inntekt. De får mat,klær og utdannelse på dette barnehjemmet. Det er slik at de mangler 100.000 for dette året – 2012. Jeg snakket med han som hadde startet det opp da jeg var der nede, og han klarte såvidt å holde tårene tilbake. Hans hjertet brenner for barn, hjelpe barn. La oss ta av vår overflod å gi til disse barna slik at de kan fortsatt få mulighet til å være på barnehjemmet å få det de trenger. Du finner mer info på I Lives nettsider. I tilfelle du har lyst å gi en gave (alt hjelper på) så her er konto nr: 9791.11.36272 . Tusen takk, det betyr så mye!

Onsdag 4.April: Filmfremvisning av “The Passion of The Christ” i Pinsekirken. Vi kjørte igang filmvisning kl.19.00 og vi var 18 stykker som satte å så på Jesu lidelse og alt det han gjennomgikk for vår skyld. Etter møtet kom Ole-Henrik bort til meg og spurte om vi kunne be for skulderen hans. Oddvar, Erlend, Oliver og jeg ba for skulderen og Jesus kom med sin helbredende kraft. Da jeg spurte om han kjente noe forskjell kom det et stort smil og en tommel opp. “Nå er det bra!” AMEN!

Tirsdag 17. April: I Live møte. På forhånd av dette møtet, hadde Arne Nielsen som egentlig skulle tale – blitt syk. Flere ting hadde “skjært seg”, og jeg skjønte fort at det var noen som skulle hindre dette møtet i å i det hele tatt arrangeres. Det var angrep etter angrep før dette møtet, satan var virkelig ikke begeistret for det som skulle skje denne kvelden. James (elev ved 1.året på Bibelskolen i Trondheim), hadde bestemt seg for å døpes. Han følte også en kamp før dette møtet, men var bestemt på å gjøre det, for det var et stort ønske fra hans side å ta dette steget. Jeg kjente trykket på forhånd. Med en gang møte startet følte jeg en så stor glede, en frihet og Guds nærvær som bare fylte hele rommet. Jeg klarte såvidt å sitte stille, og jeg klarte ikke slutte å smile. Nikolai talte om at vi ikke skulle bekymre oss, “Don’t worry, be happy” – det var en flott tale som Gud hadde lagt på Nikolais hjerte. James ble døpt, og det var en flott dåp!

James

Erlend Aune Rognhaug fortalte et vitnesbyrd om at han hadde bedt for noen på skolen sin som hadde brekt foten. Vedkommende hadde på halvgips og han skulle til legen dagen etter og få helgips. Men da han kom til legen trengte han det ikke, for Gud hadde gjort noe med foten under forbønn! Han følte at det strømmet varme i hele foten under bønn og kunne kjenne Guds kraft bevege seg.

“Etter denne hendelsen, hadde jeg fått et annet problem – ikke at mine medelever var uinteresserte i min tro, men nå trodde de det var JEG som hadde helbredet foten. Det er jo ikke jeg, det er Jesus som helbreder.” -Erlend Aune Rognhaug

Etter møtet kom flere til meg å sa at talen til vår kjære pastor, Nikolai Vollik, var et bønnesvar for de i dems situasjon akkurat nå! Gud jobber og det vises. Møtet ble en seier i Jesu navn!

Trenger du forbønn for noe? Send gjerne mail til pk.ilive@gmail.com

Lørdag 21.04.12-Søndag 22.04.12: MISSION POSSIBLE. Som du vet, så går jeg 2.året på bibelskolen i Trondheim som er i Betel. Vi skulle jobbe under misjonskonferansen i Betel ved navn “Mission Possible”. Jeg satte i info-disken i gangen under helgen med en lapp hvor det stor “Spør meg!” og hadde det strålende! Jeg trivdes virkelig bak den disken og med å gjøre slike “kontor”-oppgaver. Guds nærvær var sterkt under konferansen og  det var godt å se igjen Sonny som var en av hovedtalerne. Jeg var nemlig på basen hans i Thailand i forbindelse med turen til Bangladesh.

Forbønn i gangen under kveldsmøte. James, Ole-Henrik og Juan

JEHOVA JIREH:

Gud har mange navn, ett av dem er Jehova Jireh som betyr “The Lord will provide”. Gud er forsørgeren, og kan forsørge oss med alt det vi trenger. I mai i fjord var jeg i Uganda. Vi bodde på Adonai guesthouse, og der hadde de oppkalt rommene etter navn på Gud. Jeg lå nettopp på dette rommet “Jireh”. Da ble det min bønn at Gud måtte forsørge meg med det jeg trengte. Etter dette har Gud pøst på med forsørgelse. I fjord sommer fikk jeg en åpenbaring på Matt 6:33 – og har prøvd å levd etter dette siden. Det er det ALLER VIKTIGSTE livsprinsippet du kan leve etter, for dette inneholder alt. Jeg hadde bare ikke sett slik på det før sommeren 2011. Jeg drømmer om å reise rundt å forkynne Matt 6:33, for det er livs forvandlende. “Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.” Matt 6:33. Vi FÅR alt det andre i tillegg om vi søker Gud først, dette er et løfte og dette har jeg da også fått erfart.  Dette har mye med at Gud er den som forsørger.  Et annet prinsipp som er tilknyttet av at Gud velsigner og forsørger oss, er det å gi. GI – MOTTA – GI MER. I bibelen står det om det å gi, og Gud skal velsigne rikelig tilbake. Om vi gir, så får vi. Så enkelt er det. Jeg har som sagt prøvd å søke først Guds rike, og gitt penger i form av tiende og til forskjellige prosjekt i alle anledninger jeg kan – og resultatene er fremragende. Ikke EN gang har jeg ikke fått noe tilbake fra Gud. Når jeg gir, så får jeg alltid mer enn det jeg har gitt tilbake. Har man økonomiske problemer, så begynn å gi til Guds rike!

Gud har vist at hans løfter er sanne. Gud har forsørget meg noe enormt det siste. Jeg skal nå fortelle deg noen eksempel av det Gud har gitt meg. Han er personlig og vil gi meg det jeg liker for han er min far og vil vise at han elsker meg.

- Til Jul fikk jeg tilsammen 12 pakker med popcorn, det er noe av det beste jeg vet – og det vet Gud. Han helbredet meg fra popcorn allergi og gir meg det beste – for han vil det beste for oss. Han øste på med popcorn til meg til jul. ( Jeg har fortsatt igjen)

- En dag var jeg veldig trist, jeg følte lite kjærlighet og hadde det tungt. Jeg var akkurat ferdig på skolen.Gud vet jeg er glad i mat, og ville muntre meg opp. Plutselig sier Gud til meg : “Si meg hva du vil ha til middag, og du skal få det.” . Jeg ble forundret. Jeg hørte Guds stemme i hodet mitt sa dette. Jeg visste ikke om det var Gud eller bare meg, men valgte å stole på at det var Gud ved å si tilbake at jeg ønsket gjerne en kebab. Fem minutter etterpå får jeg en SMS av en venn : “Hei! Være med å spise kebab etter skolen? Jeg spanderer”.

- En lørdag følte jeg meg og litt nedfor av alt stress og ting som skjedde. Gud kom nok en gang å sa at jeg kunne få akkurat hva jeg ville å spise. Jeg var senere med en gjeng til egon på kvelden. Så sier en venn av meg plutselig: “Du..jeg føler for å spandere mat på deg. Ta akkurat det du vil ha fra menyen”. Jeg strålte og ble fylt av glede, jeg visste det var Gud som ville vise sin kjærlighet.

- Gud har helbredet meg fra banan-allergi og etter dette har jeg blitt veldig glad i banan. Det som er litt morsomt er at mange ganger så har forskjellige venner av meg bare kjøpt banan til meg. Plutselig så får jeg det akkurat når jeg trenger det!

- På forrige I Live-møte så følte jeg virkelig presset. Det er tungt å stå midt i en åndelig storm der det kjempes i mot. Gud polstret godt med sin kjærlighet til meg denne dagen for å si det sånn. Han ville muntre meg opp og bare pøse på av sin velsignelse og forsørgelse.

Tidligere har jeg slitt med min tlf. iPhonen min var døden nær og jeg gikk faktisk til forbønn for telefonen, eller sa til Gud at han gjerne måtte skaffe meg en ny. Jeg bruker mobilen til mye arbeid og er derfor avhengi av den. Jeg ønsket spesifikt en iPhone. Ikke så lang stund senere etter at jeg hadde bedt denne bønnen til Gud, ble jeg kontaktet av en venn av meg. Han ville plutselig kjøpe en iPhone 4S til meg, han følte han skulle gjøre det. Ikke bare ble det en iPhone, men iPhone 4S med mest GB, 64GB! Gud gir det beste til oss, han vil vi skal leve i overflod! Nå sitter jeg her med iPhonen med min side og blir påmindt Guds kjærlighet for meg hver gang jeg ser den og bruker den.

Denne iPhonen fikk jeg samme dag som dette I Live møte, samtidig så måtte jo Gud muntre meg opp med litt mat igjen da og gå etter det beste jeg vet. En venn av meg hadde nemlig kjøpt med en “Thai Chicken” pizza fra peppes til meg på I Live – det er den beste pizzaen jeg vet! Ikke nok med det, men så hadde en annen venn av meg kjøpt med cola og alghens biler – det er også noe av det beste jeg vet. Jeg fikk bare velsignelse etter velsignelse. Dette er Guds måte og vise meg sin kjærlighet på.

Jeg kunne fortalt deg om MANGE slike tilfeller der jeg blir forsørget meg det beste – for det skjer stadig nå for tiden! Kanskje vi er på den andre siden av dette også, kanskje vi er “bønnesvaret” til folk. Jeg føler mange ganger at jeg plutselig skal gi noe til noen, det er Gud som bruker oss til å velsigne andre. På Mission Possible helga i Betel, kom det en rusmisbuker inn døren. Jeg satt bak skrivebordet i gangen. Det var lunch med seminar da i Betel, som folk måtte betale for og registrere seg. Han spurte om det var noe mat og få. Jeg følte sterkt at jeg skulle betale slik at han kunne komme inn å få spist lunch. Han fikk spist seg mett. Først GI, så MOTTA, så GI MER av det du får.

Vil bare si at du er hjertelig velkommen til neste I Live-møte som er 1.Mai kl.19:00 i Pinsekirken på Heimdal. IMPULS-bandet kommer å spiller! Og jeg skal tale.. Har noen godbiter på lager på tirsdag! Kom og ta gjerne med deg venner!

Til slutt…folk spør meg: “Marion, hvorfor får du oppleve så mye med Gud, og hvorfor får du så mye fra Ham?”
Svaret er enkelt, jeg har gjort Matt 6:33 til mitt livsprinsipp, samtidig som jeg prøver å gjøre alt det jeg gjør til Guds ære.

Stikkord: barnehjem, forsørger, gi, grafisk design, Guds kjærlighet, helbredelse, I Live, iPhone, Jehova Jireh, justice, Langpraksis, mat, Matt 6:33, musikk, Pinsekirken på Heimdal, profetisk

Ut på oppdrag

“Lørdag 11.feb reiser fire av våre 2.årselever sammen med klassestyrer Dag til Thailand og Bangladesh for evangelisk kampanje og evangelisttrening…Vi kommer til å besøke verdens største buddhistiske nasjon og en mer eller mindre unådd muslimsk nasjon. Bangladesh er en brøkdel av Norge i størrelse, men her bor 170 millioner mennesker – og de fleste har aldri hørt de gode nyhetene om Jesus.” – Blogg – www.bibelskolenitrondheim.no

Oppdrag: “Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker!” Mark 16:15 “Hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre dersom ingen forkynner?” Rom 10:14

Jeg vil nå ta deg med igjennom de dagene jeg var på mitt oppdrag, på min reise…

Lørdag 11.Februar:
I dag skulle vi reise, reise fra Norge og til det store utland med ett mål for øye: forkynne budskapet om Jesus, redde mennesker fra å gå fortapt.Vi var tilsammen 4 stykker som reiste. 3 elever fra 2.året på Bit, med læreren vår, Dag, som har bodd i Thailand. Reisen fra Trondheim til Amsterdam var kort. Det var i Amsterdam den lange flyreisen til Bangkok begynte – 10-10 og en halv time i fly. På forhånd av denne reisen, så har jeg følt meg umotivert (for å være ærlig med deg). Jeg har ikke vært noe særlig i form og jeg har følt meg motløs. Hvorfor? Det har et enkelt svar – angrep. Det var en som ville hindre meg i å dra, han vil ikke at evangeliet skal bli forkynt, han vil ikke at mennesker skal ha et håp eller et liv. Han vil ikke at mennesker skal oppdage og tro på sannheten. Han vil ødelegge, spre løgn, sykdommer og alt som er av ondskap, ingenting godt kommer fra ham. Ja, det er djeven jeg snakker om. Men, jeg tilhører heldigvis seiersherren – Jesus Kristus. Det er bare på grunn av Han jeg reiste, og det er bare på grunn av Han at jeg er kommet trygt tilbake.

Jeg fikk dette bibelverset denne dagen:
“Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har,gir han stor styrke.” Jes 40:29

Søndag 12.Februar:
Vi gikk inn for landing i Bangkok, Thailand. Jeg så på skjermen forran meg i flyet som viste for øyeblikket kart, distanse til destinasjon, temperaturer osv. Distansen minsket – temperaturen øket. Jeg må inrømme jeg var en smule bekymret for temperaturen. Jeg har aldri vært glad i varme, og lurte nå på om jeg ville tåle varmen, ja, i tilegg til luftfuktigheten såklart. Klokken var ved landing ca. 13:30 i lokal tid, +6 timer i forksjell fra Norge. Temperatur 32°C. Jeg så meg litt bekymret om kring før jeg skulle gå ut av flyet. Gud minte meg straks på et bibelvers: “Vær ikke redd, for jeg er med deg.Se deg ikke rådvill omkring,for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg,ja, holder deg oppe med min frelserhånd.” Jes 41:10. Jeg gikk ut av flyet, og vet du hva? det gikk strålende. Vi ventet på skyss utenfor flyplassen og jeg elsket klimaet. Det føltes ut som hele verden var en badstue, men på en god måte. Gud hadde allerede gjort et mirakel. Vi sjekket inn på et hotell, og tilbragte resten av dagen sammen i byen. Da kvelden kom, gikk jeg ut på verandaen på hotellrommet med en kald boks cola i handen og funderte over livet.

Dagens bibelvers:
“For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.” Ef 2:10
Og det er nettop det vi skulle gjøre på denne turen, vandre i Guds gjerninger.

Mandag 13.Februar:
Vi reiste med fly fra Bangkok til hovedstaden i Bangladesh,Dhaka. Og derifra gikk reisen videre med en stor bil til den byen vi skulle være i. Det var vell en 8-10 timers kjøring. Hump og dump, tuting, crazy trafikk med ingen regler og ingen setebelter.

( Det e itj fullt før det rennj over! )

Alle busser er helt oppskrapet på sidene og har bulker, for her skal man presse seg frem i trafikken til enhverpris og den som intet tuter ,intet vinner.Det var heller ingen gatelys da det var mørkt og full fart var det! Vi svingte av i mørket. Vi hadde kjørt gjennom ingenmannsland i lange tider nå, iallefall føltes det slik. Det var en restaurant som lyste opp.

Vi gikk inn, det var akkurat som en oase midt i ørkenen. Jeg synes det var så rart. Her hadde vi kjørt i lange tider i mørket uten å sett annet en langdistanselys som tutet og kom oss i møte – og her er vi, på en flott restaurant! Vi fikk til og med sitte inne på en family lounge, et rom for oss selv. Dette var surrealistisk, men jeg klagde ikke – veldig god mat, og jeg var sulten!
Vel, jeg la forresten merke til at personalet og folk her nesten ikke hilste på meg, og så bare litt rart på meg. Jeg tenkte det kunne ha noe med at jeg gikk i capri bukse og t-skjorte, istede for kjole som vell nok er foretrukket på en dame. Damer går bare ikke i bukser her. De smilte til Karin, hun hadde kjole riktignok.Man må lære på den harde måten.

 

Jeg, Karin og Bjørnar var så heldig å få være med på et rom å se hvordan de lagde de nydelige NAN-brødene. Det var en opplevelse.

Vi kjørte videre, og ankom omsider byen vi skulle være i.

Dagens bibelvers:
“Takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.” 1.Tess 5:18. Vi bodde riktignok ikke på den fineste plassen, det var ikke de reneste rom og hadde ikke den beste standarden – men vi hadde det bra og vi kom trygt fram og var under Guds beskyttelse, og det må vi takke Gud for! Det var nettop dette som er Guds vilje, det vi skulle begi oss ut på i denne byen.

Tirsdag 14.Februar:
Jeg hadde sovet utmerket denne natten, trass i et myldrende folkeliv hele natten, forresten så var det også hunder tilstede. Jeg hørte det. Men jeg sov godt. Så var det frokost på taket, med utsikt over byen. Her spiste vi hvert vårt måltid mens vi var der:

Vi gikk ut en tur over til en lokal klesforettning. Vi skulle ha oss lokale klær. Folket her er svært anderledes enn i Norge. De er veldig nyskjerrige, og stirrer gjerne på deg om du er hvit. Det er sikkert mange der som ikke hadde sett hvite før. Og når jeg var den eneste blonde i byen i tilegg til å være hvit – vell folk samlet seg fort rundt oss. Jeg så ned på noen kjoler som selger hadde lagt utover, da var det bare noen som hadde samlet seg rundt for å se. Da jeg noen få øyeblikk senere løftet hodet, var det en hel folkemengde rundt oss. Mange tok bilder og filmet med mobilene sine. Teamet kalte meg dronning og trekkplaster, selv følte jeg meg som en alien.
Her er noen av de i folkemengden:

Det er et nydelig folk. De smeltet iallefall hjertet mitt.
Jeg valgte ut et kongeblått nydelig stoff.De skulle skreddersy en kjole til meg av det. Jeg gledet meg til å få den ferdig.

På kvelden var det det første kampanjemøtet. Vi skulle nemlig ha kampanje her, 5 kvelder på rad. Det var allerede et lokalt team der som hadde satt opp scene, lydutstyr og som jobbet som frivillige under hele kampanjen.

Vi hadde et fast oppsett for hver kveld – slik at folk etterhvert hadde noe å forholde seg til.

-Lovsang fra lokalt team
-Warming up (vitnesbyrd/hilsning)
-Tale, hovedbudskap (basic, fortelle hvem Jesus er, hva han har gjort for oss, at vi trenger å bli tilgitt og ta i mot ham for å komme til himmelen etc.)
-Altar Call (ber folk frem til frelse)
(De som er blitt frelst skriver navn og adresser på lapper slik at de kan bli fulgt opp)
(I denne perioden var det også pause under kampanjen, vi måtte ta hensyn til den faste bønnetiden til muslimene for å få lov til å ha kampanje, da ble det ble ropt ut bønner i byen)
- Mass-prayer for syke (fellesbønn fra scenen)
- Vitnesbyrd fra de som har blitt helbredet (folk som har blitt friske kunne komme opp på scenen å fortelle hva Jesus har gjort)
- Lovsang fra lokalt team

Vi var jo på langpraksis, så Jeg,Bjørnar og Karin skulle strekke oss litt og ta noen skritt vi ikke har tatt før. Dag, vår lærer er evangelist, han har vært på mange kampanjer. Han skulle pushe oss litt, slik at vi setter ut i praksis det vi lærer. Første kvelden tok jeg Mass-prayer for syke. Nå var jeg i gang! Det var helt fantasisk. Flere ble frelst og helbredet allerede første kveld.

Dagens bibelvers: “Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren!” Rom 12:10-11

Onsdag 15.Februar:
Frokost på taket, så vidre til undervisning. Det var det lokale teamet som jobbet under kampanjen som var der, 30-40 stk. Tema for seminar: “Worship&Praise”. Og Dag gikk igjennom litt praktiske ting med de hver dag som hadde med opg. under kampanjemøtene. Det var lærerikt for oss fra 2.året også og se hvordan slike kampanjer fungerer og også få undervisning. Vi presanterte oss og jeg fortalte mitt vitnessbyrd om at Gud har helbredet meg fra flere allergier. I Lunchen etterpå, smakte jeg baby-bananer for første gang – de var heeelt nydelige! På kvelden var det kampanjemøte. Flere frelst og helbredet også på dette møtet. Det var en gruppe barn som satt i front og altid ville vinke. De var helt skjønne. Det minte meg på: “«La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.” Luk 18:16
Jeg tok en iskald dusj da jeg kom tilbake der vi bodde – forfriskende! Jeg har forresten lært noe i dag. Noe veldig nyttig. Norgesplaster er meget meget bra og ha. Du skjønner, på rommet vårt var det en kontak. Denne kontakten var ikke som alle andre kontakter, den holdte ikke så hardt på min mobillader, så den datt bare ut. Det jeg gjorde var å plastre fast laderen til veggen med norgesplaster.

Funket fjell, og jeg følte meg litt som denne kjekke mannen:

Dagens bibelvers:
“Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.” Matt 20:28

Torsdag 16.Februar:
I dag på undervisningen skulle jeg ha en session. Jeg snakket om lovsang og hva Gud har gjort i mitt liv, og min erfaring med lovsang. Ett vitnesbyrd jeg snakket om, var om en kveld jeg satte på rommet mitt og skrev en lengselssang til Gud. Det var en sang jeg skrev i 2006. Jeg lengtet etter å ut i verden, å reise. Gud hørte den sangen, den bønnen. “Far away from Norway” het den faktisk. Det var en slik sang som jeg ikke skulle dele med noen, bare Gud. Og hvor stod jeg nå? jo i Bangladesh, det er ganske far away from Norway!

Bjørnar var på hotellet og hvilte mens jeg,Karin og Dag var på undervisning. Da vi var på vei tilbake, sa Dag at “Bjørnen sover nok”. I det øyeblikket lurte jeg på om sangen “Bjørnen sover var en profetisk sang om Bjørnar.

Da vi kom tilbake, hvilte vi oss litt. OGSÅ koste jeg meg med dette, jeg var i ekstase:

Så var det kampanje på kvelden. Jeg tok “warming up” denne kvelden med å fortelle et vitnesbyrd. Under bønn for syke så var vi ute i mengden og ba for folk. Jeg la hendene mine på tumorer, dårlige øyne, hoder, dårlige knær og alt som var av sykdommer. Det kom flere opp på scenen også i kveld og vitnet om at de hadde blitt helbredet. Ei dame hadde vært døv i 6 år og kunne nå høre, hun sa til og med AMEN i mikrofonen! Gud er fantastisk. Ei annen dame hadde vært blind men kunne nå se. Ei kunne fortelle at under fellesbønnen fra scenen, hadde hun følt noe i magen som ville opp. Hun kastet opp og skrek ut rare ting hun ikke forstod og følte seg så fri etterpå. Hun visste ikke at hun hadde vært demonbesatt. Men Jesus satte henne fri!

Da vi kom tilbake til hotellet, hadde strømmen gått. Utenfor rommet til meg og Karin, traff vi på noen business-menn som akkurat haadde sjekket inn. Ganske frekk og påtrengende. Han ene begynte fort å rette fokus mot meg og komenterte mitt blonde hår og mine blå øyne. Han snakket fort og innpåslitent, og spurte meg: “Are you innocent”, han var så ivrig at han til og med stavde ordet rett etterpå. Dag kom heldigvis og sa “Hello my wifes, lets go to our room and check on our childeren” til meg og Karin, og gikk inn på vårt rom. Mannen sa “sorry,sorry” til Dag like før han gikk inn.. puh! Fra nå av måtte jeg og Karin være forsiktig og ikke gå ut av vårt rom på hotellet om vi var alene. Jeg spurte Dag om det var vanlig å ha to menn i dette landet (just in case jeg måtte si at Bjørnar var mannen min neste gang jeg traff på de). Men de vet jo ikke hvordan Norge er, hvordan vi har det. Så jeg kan jo bare si at det er vanlig å ha to menn i Norge. “It’s common in my tribe in Norway.Especially in the costal area, and especially in the north,lofot-tribe!” Jeg måtte le… Jeg fikk aldri bruk for den forklaringen desverre, hadde vært litt morsomt.

Dagens bibelvers:
“Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.” Matt 6:34

Fredag 17.Februar:
Denne natten våknet jeg og fikk et bilde fra Gud. Jeg så meg selv forran folkemengden på kampanjemøte hvor jeg blåste opp en stor badering og kastet ut i folkemengden og dro de inn. Det var nettop det jeg skulle gjøre åndelig sett neste kveld, be frem folk til frelse og redde de fra å “drukne”.  Jeg følte meg utmattet denne dagen, men hadde det likevell fint. Undervisning på dagen og kampanje på kvelden. I dag var det noe fantastisk som hendte! Kvelden før, så var vi ute i folkemengden og ba for folk. Jeg ba bla. for ei 12-13 år gammel jente som hadde en tumor på halsen. Den stakk ut og vistes godt. Jeg holdte hendene mine på den dagen før og ba for den. Ingenting hendte akkurat da, men denne dagen kom hun frem på scenen og fortalte at den var borte! Hun viste frem halsen, den var borte! Jesus hadd helbredet henne over natten! Jeg hadde sett og kjent den dagen før, og nå stod hun der og fortalte for alle sammen at den var borte. Gud er god!

Dagens bibelvers:
“Min sjel opphøyer Herren,og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.” Luk 1:46-47

Lørdag 18.Februar:
Siste dag i dag. Det føltes rart. Vi dro på undervisninga, og det var kjempeflott. Dag snakket om tungetale, og det var flere som begynte å snakke i tunger for første gang i det teamet som var der – kjempeflott! Etter lunch dro jeg,Karin og Bjørnar ut i gatene i denne byen for å kjapt bare skaffe oss noe som minne fra denne byen. Vi dro med noen lokale som var en del av kampanjen, for alene kunne vi ikke dra. Vi måtte bare dra kjapt fra sted til sted, for folk fulgte etter. Vi kjøpte oss noen håndlagde krukker som vi kunne ha som minne, for så å haste tilbake til hotellet igjen.

Jeg hadde på forhånd av kveldens kampanjemøte fått oversatt refrenget på sangen min “Thank you saviour” til Bangla. Jeg ville nå inne til folket på deres lokalspråk. Jeg tok warming-up på kveldens møte ved å synge “Thank you saviour” på engelsk, og så synge refrenget på Bangla etterpå. Det var en spesiell opplevelse å få synge på deres språk!


På slutten av sangen så jeg tilfeldigvis ned på gitaren. Jeg hadde ikke brukt plekter, så det hadde sprutet litt blod på gitaren fra min finger.

Jeg leverte gitaren til han i lovsangsteamet, og hvisket “I’m so sorry” før jeg begynte å preke. For det var nemlig jeg som skulle få æren av å preke siste kvelden! Det var rundt 4000 mennesker tilstede. Jeg hadde fått tema: “Det levende vann” lagt på mitt hjerte, så jeg talte ut i fra det. Hvordan sjelen vår tørster etter noe, men den som kan slukke vår sjels tørst er Jesus – som er det levende vann som aldri tar ende. Her måtte man rope i mikrofonen, bruke store bevegelser og gjerne illustrere. Det var befriende å rope “halleluja” av all sin røst.

Ikke nok med at jeg tok disse stegene på turen, men jeg fikk be frem folk til frelse også og be frelsesbønn med de. Dette er det største jeg noen gang har gjort, å lede så mange mennesker til Jesus!
Her ber jeg frelsesbønn med folket:

Tilsammen på disse kampanjemøtene ble det helbredet utallige og over 2000 mennesker tok imot Jesus! Det er 1911 registrerte navn og adresser som blir fulgt opp, amen!
Etter dette siste kampanjemøtet var det vedmodig å forlate sletten. Barna hadde samlet seg rundt bilen, de la hendene sine på ruten fra utsiden, og jeg la handen min på ruten fra innsiden og vinket hade til dem. Så kjørte vi tilbake til hotellet og spiste middag. Jeg og Bjørnar sto på taket og så vedmodig på utsikten over byen vi neste dag skulle forlate.

Dagens bibelvers:
“Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uavhengig av loven. Om den vitner loven og profetene.” Rom 3:21

Søndag 19.Februar:
I dag skulle vi reise. Det var trist å se folket vinke uttenfor bilen. Vi kjørte tilbake til Dhaka. Vi kjørte bla forbi en buss som hadde havnet i en grøft hvor flere hadde omkommet, slikt skjer visst hele tiden her. Vi havnet etterhvert i en trafikk kork og fikk etterhvert vite at sjåførene i to store trucker hadde blitt sinte på hverandre, gått ut i veien og begynt å sloss, og slik skapt en trafikk kork hvor det tutet biler i ett kjør. Vi hadde en lokal sjåfør, og han ville frem! Så han kjørte på fortauet og i motsatt kjørerettning og alt mulig. Gud har beskyttet oss, det skal være sikkert.Bilen vår fikk jo ikke en skramme, og det er et mirakel! Vi sov på en kristen base i Dhaka denne natten.

Mandag 20.Februar:
I dag fortalte mannen som var sjef på basen, om et barnehjem de hadde startet. “Home of peace” het det og hadde ca 250 barn. Her fikk barn seng å sove i, mat, de fikk lære seg å sy, fiske og andre nyttinge ting. De fikk spille fotball og spille spill i pausene og det var bibelundervisning hver dag. Disse barna var reddet fra gata og prostitusjon. Han fortalte at de manglet penger dette året og at de trengte faste givere til hvert barn. Uten dette barnehjemmet, så vil barna havne ute på gata hvor de intet har. Vi i teamet syntes dette var rørende. Jeg fikk med meg en minnebrikke med bilder og info om barnehjemmet – her må det gjøres noe!

Vi tok fly tilbake til Bangkok, hvor hver av oss hadde eget rom. Det første jeg gjorde var å slenge meg ned på sengen, her var det bare å velge – jeg hadde to dobbelsenger helt for meg selv!

Jeg tok en dusj, det var himmelsk!Vi spiste sammen og jeg fikk min favoritt dessert: mango with sticky rice. Jeg er til vanlig ikke glad i dessert men denne kan jeg ikke motstå, det er helt nydelig! Vi spiste på et splitter nytt kjøpesenter, et stort ett som het Terminal 21. En etasje skulle være en by.
HER er hjemmesiden til kjøpesenteret.

Jeg,Bjørnar og Karin tok en stopp innom et massasje-sted på vei til hotellet. Vi tok alle en fotmassasje, det var godt! Jeg koste meg med restene av dagens dessert på hotellrommet som jeg fikk med meg i en fin boks.

Tirsdag 21.Februar:
Frokost på hotellet. Så dro vi vidrere til den kristne basen i Bangkok. Der hadde de morgenstund med bønn som vi fikk være med på. Jeg klarte ikke konsentrere meg, så mange intrykk og så mye tanker om hva jeg skal gjøre i fremtiden. Jeg fikk et bilde av at jeg var strekt utover hele verdenskartet. Jeg vil reise i hele verden og tjene Gud. Å sitte på skolebenken for meg nå, høres bare dumt ut. Må Gud vise hvilke planer han har for meg og hva jeg skal gjøre til neste år.

Etter vi var der, dro jeg,Bjørnar og Karin på egen hånd ut i den store verden alene, uten Dag. Han skulle bruke dagen i noen møter med de på basen. Vi dro tilbake til hotellet, Karen skulle ta en helmassasje og jeg og Bjørnar dro tilbake til kjøpesenteret vi var på i går (Terminal 21) for å utforske mere av hva det har å by på. Jeg tenkte at jeg måtte smake hvordan popcornet smaker her i Thailand, så vi dro i øverste etasje som var “Hollywood”-etasjen og Bjørnar kjøpte popcorn til meg. Gjett om jeg koset meg!

Teamet sjekket ut av hotellet på kvelden, og vi tok en iskald fruit punch før vi dro til flyplassen.

Utenfor hotellet:

På flyplassen var det mye kø, vi var slitne i hele kroppen men likevell ved godt mot. Vi så en i en annen kø som var nesten prikk lik denne mannen:

Nemlig Frank Zappa. Vi fant forsåvidt og ut at han kunne vært kaptein sabeltann eller langemann for den sags skyld. Dette syntes vi var gøy, men nå skal det og sies at vi var trøtte og køen var lang. Vi kom omsider på flyet og gle inn i en ny dag.

Onsdag 22.Februar:
Reiste til Amsterdam. Der ble det Starbucks før vi tok neste fly til Trondheim. Vivar på flyplassen ca kl.12:15.Jeg kom hjem til et flott taco måltid, men jeg kjente at det var samtidig et ubehag å være hjemme. Jeg klarte liksom ikke helt å tilpasse meg og følte meg rastløs. Men det går vel seg til i løpet av de neste dagene…

Takk Gud for at du har beskyttet oss på denne turen og gjort dine under og tegn for folket. Takk for at du skal bevare de som er nå dine barn og lede de igjennom livet. Takk for alt det gode du har gitt og alt det du har utviklet i meg på denne reisen. I Jesu navn, amen.

Stikkord: asia, bønn, bibelen, bibelvers, det levende vann, frelse, gitar, Gud, helbredelse, Jesus, misjon, musikk, sang, tur

Åndelige nyheter

For noen blogginlegg siden, skrev jeg om min bestemor som flyttet hjem til Jesus i fjord. Hun var en kvinne av tro! Hun brukte mye tid i bønn og vitnet til andre mennesker om Jesus hver gang hun fikk anledning til det. Hennes søster, Karen, har altid vært en motstander av kristendommen og Gud. Farmor ba mye for Karen, fortalte  ofte om Jesus, hadde henne på besøk og snakket i telefon. Karen ville ikke høre, hun gjorde narr av kristendommen, nektet Guds eksistens. Jeg har altid likt Karen, hun pleide å leke med meg da jeg var liten. Hun var i begravelsen til min farmor, hun var knust – men ingen forsjell i hennes syn på kristendom. Jeg synes det var trist, ingen håp og ingen Guds glede. Jeg hadde fred i min farmors begravelse, jeg visste hvor hun var. Jeg var der og holdte henne da hun døde.

Karen var som sagt knust, jeg snakket med henne en god stund- jeg sa at Ingeborg er i himmelen nå og har det fint. Hun trodde fortsatt ikke, men jeg satte meg bare ned på kne ved hennes rullestol, holdte henne i handen og var til trøst.

For litt siden så ble Karen dårligere, hun gikk mot livets aften og pustet sitt siste åndedrag. Jeg fikk ekstra vondt med en gang jeg hørte det. Ja, med tanke på Karens mening om Jesus. Det er kun to veier, to muligheter. En som fører til himmelen og en som fører til helvete.

“Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.” Joh 14:6 . Det vil si at den eneste vei til himmelen er Jesus. Og takk Gud for det. “For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.” Rom 10:9-10 Og etter denne bønn starter et helt nytt og spennende liv med Jesus.

Jeg fikk som sagt få høre om Karens, farmors søsters død.Litt etter jeg fikk høre om hennes død, fikk jeg også høre om hennes siste tid. Jeg fikk høre at hun hadde spurt noen om å komme å lese i bibelen til henne på rommet.Dette var et mirakel i seg selv, hun ville høre Guds ord, noe hun før var sterk motstander av! Min farmors navn er oprinnelig “Ingeborg” , men hun er kjent som “Bolla”. Vet du hva Karen sa før hun døde? “Bolla hadde rett, Bolla hadde rett!” Hun tok i mot ordet. Hun måtte ha fått en åpenbaring før hun gikk bort, hun måtte ha sett noe. “Bolla” har i følge Karen aldri hatt rett  i noe som har med Gud å gjøre, men nå… nå måtte hun ha sett noe, for påstanden var klar: “Bolla hadde rett!” Hun sa også at hun trodde på Gud, og at hun skulle satse på Jesus – dette sa hun til familien sin før hun døde.

Jeg er så glad for at Karen møtte Jesus før hun døde, jeg tror at det er noe ekstraordinært som skjer når man vet at man skal dø. Farmor har bedt for Karen i mange år, og var sikker på at hun skulle bli frelst. Nå har farmor fått bønnesvar, og tenk deg når de møttes i himmelen nå, hvilken fryd.

Karens historie kan sammenlignes litt med Paulus sin historie i bibelen. Han forfulgte kristne og var en stor motstander, men han ble slått ned av hesten på vei til Damaskus, og hørte Guds stemme. Han ble totat omvendt, og ble en apostel som forkynte evangeliet hvor han gikk. En TOTAL omvendelse. Det som er synd er at mange går glipp av et liv med Jesus, alle de gode gaver, velsignelser, glede og kjærlighet han gir oss. For ikke å snakke om tilgivelse for våre synder! Visst man tar i mot frelsen, blir man rettferdiggjort på dommens dag, da tar Jesus vår plass. Når man først er kommet til helvete, er det ingen vei tilbake. Der er det tenners gnissel, evig ild og brennende tortur til evig tid. Det gjelder å ha sin sak klar, ta i mot Jesus. Da får vi være i himmelen til evig tid, hvor det er ingen gråt, ingen smerte, ingen sorg. Jeg skal snart på en reise, stå forran flere tusen mennesker som er fortapte. Men jeg kommer dit for å bringe håp til disse menneskene, for å fortelle dem om Jesus, for å se mennesker bli satt i frihet fra religion,frykt,sykdom,demoner og få et kjærlig og sterkt møte med seiersherren, frihetens konge, Jesus Kristus!

Gjerne se denne videoen før du leser videre, jeg skal på tur i disse områdene, til Asia.

Utdrag fra skriveboken min mellom meg og Gud

Jeg får en del profetiske bilder fra Gud når jeg ber. Disse kan være med å løse en situasjon, man får se noe klart i andres liv, eller sitt eget. Man kan få en åpenbaring via et bilde eller det kan komme andre til hjelp. Det kan være en oppmuntring fra Gud eller en veiviser.

I det siste har jeg fått noen bilder fra Gud, som jeg vil dele med deg her og nå. Jeg er ikke så flink til å tegne, så det blir slike enkle tegninger som jeg tegner ned når jeg ber, men det er budskapet som er viktigst. Jeg tegner ned disse i en bok jeg har. I denne boken skriver jeg hva Gud gjør i livet mitt, profetier jeg får av andre osv. Slik at jeg kan gå tilbake og se, og sette sammen profetier jeg har fått før, og de jeg får nå over mitt liv. Slik at jeg kan se de som har gått  i oppfyllelse, og de som enda ikke har det. Gud har store planer for oss, Han har gjort mye i livet mitt, men større ting skal komme! Jeg ser bare glimt av det. Er litt frimodig å deler litt i fra boken min.

I begynnelsen av Januar, fikk jeg en historie fra bibelen veldig på hjertet – Jesus stiller stormen. Jeg bare tegnet ned et bilde jeg så i hodet av båten og bølgene. Jesus lå og sov i båten, mens vinden ulte og bølgene var høye. Disiplene var meget redde og vekte Jesus. Så står det i Matt 4:39 : “ Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Og vinden la seg, og det ble blikk stille. ”

Jeg så på denne historien litt annerledes enn før. Jesus har makt til å stille stormen, også i våre liv. Stormen symboliserer våre problemer, bekymringer, uro,frykt osv. Og dette kan og vill Jesus stille. Dette ble til en sang som jeg har skrevet.

Fredag 6.Januar:

 Dette tegnet jeg ned i bønnetimen på bibelskolen denne dagen. Tidligere blogget jeg om et bilde jeg fikk av et isfjell. Husker du det? Det var store biter av is fra fjellet som datt ned i sjøen da vi ba i tunger. Denne ganger så jeg en vegg av is som var litt sprukket, veggen av is var i en døråpning. Jeg så også en ishakke som vi må ta opp og hakke isen med for å se hva som er bak døren, bryte ned vegger i våre liv og i situasjoner. Dette gjør vi ved bønn og tungetale. Profetiske bilder kan settes sammen, når flere får noe profetisk når vi er samlet i bønn, eller kanskje det er i sammenheng med noe du har fått før. Veldig viktig å ha en slik bok man skriver ned slike ting man får fra Gud.

 Onsdag 11.Januar:
Vi var satt sammen i bønnegrupper og ba for forskjellige situasjoner vi var i. De i gruppen ba for en spesifikk situasjon jeg var i i livet mitt. En vanskelig situasjon. Jeg fikk plutselig et bilde av en pil som ble knekt i to. Djevelen sender angrep og piler mot oss, men Gud er mektig til å knekke dem!

Torsdag 12. Januar fikk jeg dette bildet. Jeg har også fått bilder og profetier fra andre før om at jeg er en pioner, en veibryter i Guds rike. Det blir spennende å se hva Gud har for meg fremover!

Dette bildet fikk jeg samme dag. En dør som åpnes med et sverd. Vi må bruke åndens sverd,Guds ord, til å åpne dører.

Fredag 13.Januar:

Denne dagen var veldig spesiell. Jeg kjente jeg hadde en stor byrde, det gjorde vondt i meg. Grunnen til det , er at jeg hadde en person på mitt hjerte veldig sterkt som jeg kjente i min ånd at strevde litt, og har kommet lit lengre bort fra Gud. Jeg fikk sånn nød for denne personen at jeg ba hardt i bønnetimen, og jeg satte meg ned å fikk dette bildet. Alt av lovsang rundt meg forsvant, jeg hørte det langt i det fjerne selv om det var nært. Jeg var konsentrert om å få budskapet fra Gud ned på papiret. Ser du litt nærmere på bildet her ser du kanskje noe av hva det betyr. Det er et tre, men kan også være en vei som fører til skyer. Øverst er det best å være, nær korset, der fruktene, Guds gaver og velsignelser er. På stammen/veien har du også grener/avveier som fører ut av sannheten og på avveie. Vedkommende henger i grenen der og holder på å falle ned, noen drar vedkommende ned i verden. Men vedkommende ser ikke hvor skummelt det er at en er så langt borte i fra Gud – for det gjør man ikke når man er på avveie og ute i tåken. Satan står på toppen av verden, det er han som er hersker i verden – står og hvisker løgner i øret på vedkommende som er på avveie. Jeg så også en fortsettelse på bildet, at når vedkommende “kutter” forbindelsen med det som drar vedkommende ned, så kommer Gud med sin hånd ned og drar personen opp fra grenen. Det kunne vært sagt mye mer om symbolikken her, men jeg lar det være med det. Dette var nok ikke bare til den personen, men dette skjer med mange – vi må bare huske på å søke nærmere inn til Gud, det er der vi har det best, uten tvil.

Denne nydelige videoen beskriver bildet mitt veldig godt:

De neste dagene… 

Lørdag 14.Januar:
Denne lørdagen ble jeg invitert til å lede lovsang på Salem. De har studentmøter hver lørdag kl.16:30 og 19:30. Samme møter to ganger. Dette gledet jeg meg veldig til. Jeg skulle spille med Ivar (bass) og Geir (trommer) , vi tre hadde aldri spilt sammen! Så vi bare møtte opp og skulle ta en åndelig-session. Det gikk utrolig bra og Gud bare jobbet igjennom oss. Jeg gav ALT. Folk kom bort til oss etterpå med mange gode tilbakemld. og flere ble berørt av Guds nærvær. Dette vil jeg gjøre igjen, de jeg spilte med er så dyktige og har en salvelse innen lovsang. Vi ble så godt tatt i mot og fikk middag i mellom møtene, siden vi deltok. Taco! Det var så fantastisk å være der å spise i fellesskap med “bandet” og de i Salem. Jeg må også si at jeg er så glad i mine venner som er så støttende. Erlend kjøpte med Cola til meg og Juan hadde med både vann og Cola- jeg ble så glad! Slike ting betyr mye for meg. Det varmer veldig å få slik service og omtanke.

Søndag 15.Januar: Tidlig opp, og så videre til Betel Klæbu for å lede lovsang kl.11:00. Jeg kjente det i kroppen fra gårsdagen, stemmen var sår og jeg var trøtt. Men det var fantastisk likevel! Guds nærvær kom og var mektig tilstede. Det er godt å leve i det Gud har kalt meg til.

Fredag 20.Januar:  ” Velsignet er den mann som stoler på Herren og setter sin lit til ham. Han er lik et tre som er plantet ved vann og strekker røttene mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, men står der med løvet grønt. Det sturer ikke i tørketider og holder ikke opp med å bære frukt. ” Jer 17:7-8

Tirsdag  24.Januar: Jeg ledet bønnetimen på bibelskolen i dag. Jeg fortalte om hvordan Gud har helbredet meg fra mange allergier, og nylig har han helbredet meg fra banan-allergi! Nå spiser jeg banan hver dag. I lunchen på Bibelskolen (etter bønnetimen) , kom James, min gode venn, med to bananer til meg som han hadde kjøpt.  Jeg kjente at jeg ble varm i hjertet, og de smakte helt utsøkt. Bananer er gode, men Gud er best!

I LIVE: På kvelden, litt etter kl.19:00 rullet I Live-møte igang. Et lovsangsteam fra Church4U var på forhånd i gang med lydsjekk og allerede da bringte et Gudsnærvær i salen. Frank Fiskvik skulle tale. Jeg kjente det kriblet i kroppen, jeg kjente at noe skulle skje i kveld. Frank begynte etter litt lovsang å tale, og talte rett inn i livene til mennesker. Han kom med profetiske ord. Han sa at Pinsekirken har en profetisk åre, og han fikk et bilde da han var nede i Pinsekirken av røtter, at det skulle spire frem liv i menigheten. Jeg kjente hjertet dunket, dette var min drøm – at menigheten skal spire frem av åndelig liv, ja, en levende tro. Etter talen gikk vi i tilbedelse under lovsang. Frank fikk kunnskapsord om at noen i salen hadde smerter forskjellige plasser, og flere kom frem. Jeg fikk muligheten til å be for en som kom frem med smerter i nakken. Jeg kjente at Guds nærvær var sterkt, og Han fikk virke igjennom meg. Da jeg ba for denne mannen, så så jeg et bilde av at noe måtte dras ut av nakken, så jeg ba spesifikt om dette, at Gud skulle dra ut alle smerter, og han ble helbredet! Halleluja! Jeg fikk flere profetiske bilder da jeg ba for mennesker, ett av dem var lenker som ble sprengt – dette så jeg da jeg ba for et dårlig kne. Jeg så også bilde av ringer som ble skutt ut av kneet, og han følte en varme i kneet. Frank tok mikrofonen og talte fred, SHALOM, og i det han sa det,  så følte jeg Guds fred kom i hjertet mitt og i hele kroppen. Guds nærvær var sterkt. For en kveld.

Neste I Live er Tirsdag 7.Februar kl.19:00 i Pinsekirken på Heimdal. Da kommer David Vallier(bilde) fra USA til oss! Han har vært i Norge tidligere, og har en mektig gave innen det profetiske og Lovsang. Alle er hjertelig velkommen, og gjerne spre Budskapet videre!

Mer info:
www.pkilive.no

Jeremia
Jeg har tenkt mye på Jeremia fra bibelen i det siste, bare plutselig blitt påmint Jeremia! For noen dager siden så jeg en film om Jeremia, for jeg følte at jeg skulle gjøre det. Jeg kjente at det var noe spesielt med Jeremias liv, jeg kjente likheter. Så ringer Frank Fiskvik meg dagen etter dette I Live møtet og  sier at jeg MÅ lese Jeremia kapittel 1, at det var profetiske ord til meg. Jeg ble forundret. Det lå altså noe i dette med Jeremia. Jeg leste kapittel 1, og det talte til meg. Men spesielt disse versene: “Herrens ord kom til meg, og det lød så: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg.» Men jeg svarte: «Å, Herre Gud, jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung!» Da sa Herren til meg: «Si ikke at du er ung! Alle jeg sender deg til, skal du gå til, og alt jeg befaler deg, skal du tale. Vær ikke redd for dem, for jeg vil være med deg og berge deg,»lyder ordet fra Herren.  Så rakte Herren ut hånden og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: «Se, jeg legger mine ord i din munn. Jeg setter deg i dag over folk og riker for at du skal rykke opp og rive ned, ødelegge og bryte sund, bygge og plante.»  Jer 1:4-9

Jeg vil oppmuntre deg med denne sangen her hvor budskapet er “Let go, let God”. Kort, men livsviktig budskap. Hør på teksten, og la den få synke inn i ditt liv og styrke deg, slik den gjorde med meg.

Og visst du lurer på Hvor mye Gud elsker deg, og hva han tenkte da han skapte deg- kan du se dette intervjuet med Kim Walker som forteller om da Jesus besvarte disse to spørsmål og viste seg i et syn.

Stikkord: bønn, bibelen, frelse, Gud, Guds kjærlighet, helbredelse, helvete, himmelen, I Live, Jeremia, Jesus, lovsang, oppmuntring, Paulus, profetiske bilder, storm

Wake up

Godt nyttår! FANTASTISK å være tilbake på bibelskolen i dag. Var første dagen min etter juleferien. Jeg kjente Guds nærvær så sterkt under lovsangen i dag. Jeg skal love deg en ting, og det er at Gud er levende og virksom, han har store planer for våre liv og spennende ting for oss hver dag som han vil vise oss, men vi må søke ham for å finne ut av det. Det er alt for stort til å gå glipp av! Det er kun EN som vet det aller beste for oss, som kjenner oss ut og inn, vår skaper.
Gud har lagt noe veldig på mitt hjerte de siste dagene. Vi mennesker er flinke til å gå i åndelig dvale, spesielt når det er ferie. Det som er så fint er at Gud aldri tar ferie. Det gjør forsåvidt ikke djevelen heller, det er åndelig krig rundt oss og det er skummelt å bli sløve på vårt åndelige liv. Du skulle bare visst alt det Gud har for deg! Vårt mål må være å komme nærmere Gud, stadig. Bruke tid med Han og la Han få jobbe igjennom oss hver eneste dag. Jeg må innrømme at jeg blir også sløv på dette området i feriene, det er ikke bra. Jeg bare kjenner at jeg ikke har det så bra på innsiden, livet blir tyngre og får mindre mening – nettopp fordi jeg er lengre borte fra Gud. Forskjellen er stor. Når jeg kommer nærmere Gud igjen får jeg tilbake gleden og motivasjonen, for Gud er helt fantastisk på å vise sin kjærlighet. Da tenker jeg: men..hvorfor søkte jeg ikke nærmere Gud? det er jo der jeg har det best.

Vi kristne må våkne opp, det er ingen tid å miste. Vi kan ikke gå rundt å være åndelige spedbarn lenger. Vi må alltid ha Guds fulle rustning på oss for det er nå det gjelder. Hva er greia med at vi blir sløve, bruker tiden på unyttige ting og blir mer liberale? Hvorfor prøver vi å bøye på Guds ord og bli mer lik verden for å “passe inn” ?  Hvorfor tror vi at det er greit med alkohol,snus og røyk?  Og hvorfor blander vi formaning/noen som sier i fra om at ting ikke går etter Guds ord med fordømmelse? Og hvorfor bruker vi unnskyldningen ”Vi har alle våre laster” til å ikke forandre oss? Ingen er perfekte, og ja jeg har mange laster, men det er ingen unnskyldning for at jeg kan fortsette å leve i synd, vi må gjøre noe med det. Vi får det slettes ikke bedre ved å leve slik. Det er til det beste for oss å leve etter Guds ord, vi får det så mye bedre da. Jeg trodde for en tid tilbake at alkohol og snus var greit, men heldigvis så kom Gud og viste meg at det slettes ikke er det, og jeg har fått øynene åpnet. Vi må være et lys, en forskjell, ikke lik verden. Verden vil ikke ha tak i det som er likt verden, verden vil ha tak i motsetningen – men vi er da sannelig ikke motsetningen om vi fortsetter slik.  Kjøttet vårt må dø, og Jesus må komme mer til syne i livet vårt. “Han skal vokse, jeg skal avta.” Joh 3:30″ Vi må tåle budskap som river litt i oss, som utfordrer oss litt, som kan være med å forme oss.

En annen viktig ting er mat. Jeg er glad i mat. Uten mat så overlever vi ikke i lengden, slik er det med vårt åndelige liv også, det trenger næring. “Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» Matt 4:4 Det vil si at vår åndelige mat er Guds ord, bibelen. Uten det så dør vi åndelig. “Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herre, hærskarenes Gud.” Jer 15:16
Guds ord er levende og virker i oss, det er vår retningslinje og vår kilde til liv. “For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer” Heb 4:12 . I Johannes står det jo at Jesus ER ordet. “I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.” Joh 1:1-3

Guds ord er også vårt eneste våpen mot djevelen, derfor er det så viktig å lese Guds ord og bruke det når vi blir angrepet åndelig. Jesus er vårt forbilde, vårt mål er å bli mest lik Jesus. Jesus viser oss at Guds ord er vårt våpen. Han bruker Guds ord til å bekjempe djevelen i ørkenen. Man kan godt si at de kjørte en “bibelvers-battle”. Anbefaler å lese den ligningen, Matt 4:1-11. På Guds rustning er sverdet det eneste våpenet, og sverdet er Guds ord. Det står mer om Guds fulle rustning i Efeserne 6:10-20.

Jeg følger en fantastisk leseplan som er satt veldig bra sammen. Bibelen på ett år. Jeg har den her til deg, om du vil få mer struktur på bibellesningen i hverdagen men også kunne tenke deg og lese bibelen på ett år :) (Klikk på bildet under)

Det er også oppstart på studentarbeidet I LIVE Tirsdag 10.Januar kl.19:00 i Pinsekirken på Heimdal. Jeg skal faktisk tale om denne rustningen som står beskrevet i Efeserne, spennende tema! Jeg leder også lovsang. Du er hjertelig velkommen uansett alder!

“Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, overbevis, tal strengt, tal trøst! Gi ikke opp når du lærer dem! For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter. Men du må være nøktern i alt det du gjør. Ta på deg lidelse, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.” 2.Tim 2-5

“Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.” 1.Peter 5:8

 ”La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue! De som sover, sover jo om natten, og de som drikker sig drukne, er drukne om natten; men vi som hører dagen til, la oss være edrue…” 1.Tess 5:6-8

Stikkord: åndelig sløv, åndelige angrep, bibel leseplan, bibelen, bibelplan, edru, godt nyttår, Gud, Guds ord, Guds rustning, I Live, Jesus, våke, wake up

Jul&Kjærlighet

Dagene går fort. Nå er det virkelig jul snart! Jeg mangler julestemning men vi får håpe det kommer. Julen handler ikke om gaver, juletre,julepynt,rundvask,pepperkaker eller Dean Martin som synger julesanger (selv om alt dette er hyggelig og noe jeg setter pris på), julen handler om at Jesus ble født, og det er den aller største gaven.

Her er juleevangeliet i en veldig moderne form, ja her er det fortalt igjennom facebook:

Gud har virkelig vist meg sin kjærlighet i det siste, det skal være sikkert! Jeg har blitt så godt tatt vare på, og det er ikke en tilfeldighet, det er en GUDfeldighet. Jeg har blitt spandert på så mye i det siste av venner, noe jeg på en måte synes er vanskelig, for jeg føler jeg skylder vedkommende noe, men jeg setter utrolig pris på det. De spanderte ikke bare for å spandere, men de viste kjærlighet med det. “Ta akkurat det du vill ha på menyen, jeg betaler maten din, jeg har lyst til det”. Dette fikk jeg høre i går. Det var ganske stort for meg å høre akkurat disse ordene, det viser til en interesse som vedkommende har om at jeg skal få det slik jeg vil. Dette prinsippet var ganske stort for meg, og jeg følte meg så verdsatt. Jeg føler meg så utrolig verdsatt og heldig når noen spanderer mat på meg, for jeg føler da at vedkommende tar da vare på meg og vil tilfredsstille behovet mitt for mat. Jeg fikk også plutselig en dag det beste jeg visste innen smågodt av en annen venn av meg, jeg ble så utrolig glad og takknemlig. Det sies at veien til mannens hjerte går gjennom maven, men det gjør det sannelig til meg også.
I det siste har slike ting skjedd stadig. Jeg har holdt meg nær Gud, og Gud har vist meg sin kjærlighet gjennom andre som aldri før. Jeg manglet noen kroner til en vare jeg skulle kjøpe som julegave, jeg fikk plutselig prosenter på den. Jeg så meg ut en spesiell ting som gave på en annen butikk som jeg synes ble litt dyrt, neste dag jeg var på samme butikk var varen nedsatt og jeg kunne kjøpe den. Jeg var å spiste med en venn av meg, jeg hadde så utrolig lyst på Cola, men jeg sa at jeg ikke skulle ha drikke for jeg ville gjøre det billigst mulig for min venn som ville spandere på meg. Jeg sa tydelig i fra at jeg ikke skulle ha drikke og hun bak disken sa ok. Hun tok i mot betaling og plutselig så satte hun en Cola på disken. Min venn spurte: “du bestilte da ikke en Cola?” , jeg gjorde jo ikke det så jeg svarte nei. Vi sa i fra til damen, men hun sa allerede at den var betalt for, og gikk så for å lage mat. Dette er Guds kjærlighet! For det første sa jeg tydelig i fra at jeg ikke skulle ha drikke, for det andre så tror jeg faktisk ikke den var med i betalingen, og for det tredje så kunne hun ha tatt frem hvilken som helst annen drikke i fra kjøleskapet! Gud er personlig, vet hva vi liker og vil gjerne gi oss det beste som hans barn når vi holder oss nær til ham. Gud er så god!

Jeg har og vært så heldig å få vært på kino med disse to jentene, Silje og Synne! Søskenbarnene til Kristian. Der ble jeg spandert på billett og noe av det beste jeg vet: popcorn!

Jeg setter utrolig pris på alle mine venner, dere er så gode!

I dag motiverte Erlend meg til å gjøre ferdig julehandelen, jeg orket egentlig ingenting i dag, men likevel har jeg ikke så mye tid til å gjøre det andre dager. Det endte opp med at vi dro på City Syd og jeg fikk gjort unna resterende! Endelig! Jeg var så sløv og hadde mangel på energi. Noe av det første Erlend gjorde var å kjøpe en Cola til meg. Det var så utrolig hyggelig, og jeg setter kjempestor pris på det. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen : Cola fikser det meste, men Gud fikser alt.

(Skulle gjerne ønsket dere god jul, men det har jeg lyst til å gjøre om noen dager)

Smaragden

Hver dag på bibelskolen har vi bønnetime på midten av dagen. I bønnetimen ber vi, lovsynger vi litt og bruker tid med Gud. Sist fredag ble jeg spurt om å lede bønnetimen, og det hadde jeg lyst til. Det profetiske er noe som er lagt veldig på mitt hjerte, jeg er veldig for at vi må praktisere det, det å høre Guds stemme og snakke oppmuntrende inn i personer sine liv. På forrige bønnetime jeg ledet, så la Gud en spesiell person veldig på mitt hjertet, så jeg satte frem en stol, alle oss på bibelskolen la hendene på denne personen og ba. Etter en liten stund ba jeg alle om å dele det de hadde fått av Gud til den personen. Det kunne være et ord, et bibelvers,bilde man hadde sett for seg osv. mens man hadde bedt. Dette er noe jeg rett og slett digger, det at Gud taler til oss om den vi ber for, og at vi kan få gi det vidre til oppmuntring. Mange fikk noe og vi skrev det ned og ga det til vedkommende.

Denne bønnetimen, så hadde Gud lagt en ny person på hjertet mitt, det var mitt søskenbarn som også går på bibelskolen. Vi ba for henne, og det første jeg så da jeg ba var en grønn smaragd. Jeg visste ikke helt hvorfor jeg såg dette men jeg delte det med henne mens vi alle sto der, at Gud ser henne som en diamant, og at han sliper/former henne mer og mer ettersom hun bruker tid med Gud. Etter de fleste hadde delt noe, og gått til lunch fortalte jeg søskenbarnet mitt at jeg såg ikke hvilken som helst diamant, det var en grønn smaragd. Hun lyste opp i hele ansiktet, og sa fort med stor glede at dette var hennes favoritt diamant, at hun altid hadde likt smaragden! Jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile og takke Gud, jeg visste jo aldeles ikke dette på forhånd! Dette viser Guds store kjærlighet til hvert enkelt menneske. Gud er personlig, han har skapt henne, og vet akkurat hva hun liker – ja han vet alt! Og han elsker henne SÅ mye, og vil oppmuntre henne og gi henne all glede. Gud visste at hun var veldig glad i smaragder, og ville fortelle henne at han ser henne som en smaragd. Derfor viste han den til meg når jeg ba for henne og jeg delte det – uten at jeg hadde en ringe anelse om at hun likte smaragder i det heletatt! Hun begynte å hoppe av glede, med et stort smil om munnen, for Gud hadde nettop kommet med en kjærlighetserklering til henne, og det har han lyst til å gjøre til oss hver dag – fortelle oss hvor mye han elsker oss.

“Smaragd er en av de fire mest verdifulle edelstenene av mineralet beryll.Smaragd er verdens mest sjeldne edelstein og finnes kun ved noen få lokaliteter i verden. Smaragd av slipekvalitet kan oppnå høyere priser enn noe annen edelstein…”
- Wikipedia

Ser du symbolikken?

Stikkord: bilde, Gud, Guds kjærlighet, profetisk, smaragd